Som utflyttet trondhjemmer og heimdaling kommer jeg tilbake til stiftstaden på familiebesøk med jevne mellomrom. Da leser i Adresseavisen at Trondheim skal bli Norges sykkelby nr 1 innen 2018. Samtidig som eksperter slakter byens Miljøpakke. Hvem skal en tro på?
I følge et dobbeltside-oppslag i Adresseavisen den 26. juli er Miljøpakken som byens politikere har besluttet ikke så miljøvennlig som de vil ha oss til å tro. 50 % av midlene i pakken er øremerket utvidet veikapasitet. Av erfaring vet vi da at biltrafikken øker. Og med det økte CO2 utslipp kommer byens ansvar for det nasjonale og globale klimaregnskapet inn, mer lokal forurensning, flere astmaproblemer og mindre fysisk aktivitet. Den samlede kroppsmassseindeksen hos trodhjemmere vil også tilta, slik den gjør det for nordmenn generelt. Fedme er ikke lenger et amerikansk problem; det kommer sivende vestfra, via de britiske øyer, inn mot kontinentet og nordover. All statistikk fra Verdens Helseorganisasjon sier det samme; vi beveger oss mindre, vi kjører mer, vi legger på oss.
Det har igjen å gjøre med økt energiinntaket i form av mer mat, mer stress, mindre tid rundt matbordet, mer fast-food, mer fett og sukker og dets like. Vi lever derfor i et evig energiparadoks: vi spiser mer enn våre forgjengere, vi spiser mer energirik mat, og vi kjører mer bil enn før, vi spyr ut mer CO2 enn før og vi ødelegger ergo egen helse og eget miljø og klimaet for de som kommer etter oss. Og det skjer også i utviklingsland; kroppsmasseindeksen i Kina øker jevnt og trutt i takt med antall nye biler og økt bensinforbruk og nedgang i antall sykler. Antall aktive daglige syklister i et samfunn har ikke forklaringskraft nok i seg selv, men kan være en nyttig variabel for en større samfunnsutfordring.
Adresseavisen og andre media, interessegrupper og den samfunnsengasjerte borger har derfor en oppgave i å se på logikken i politikernes planer og vedtak. Er det ”double speak”, a la George Orwell; vi sier én ting , men mener noe annet? Er miljøpakke = mer forurensning = klimaendirng = mindre fysisk aktivitet = dårligere helse?
La oss presse på for at noe av den økte kapasiteten forbeholdes kollektivtrafikken og nye, energibesparende bilvarianter. Og samtidig som vi bevarer vår kritiske sans, er det også viktig å gi ros når vi ser av reelle endringer rundt oss, slik at vi ikke går i fellen og blir miljøpessimister eller ikke gir politikere og samfunnsplanleggere den ros de fortjener. Også. Etter å ha testet ut sykkelnettverket gjennom en uke på ferie hos familien i Trondheim i juli er min konklusjon at nettopp Trondheim kommune skal ha ros for sine ambisiøse mål innenfor sykkel- og gangnettverket. Mange kommuner snakker om det, men gjør det ikke. Jeg har ved selvsyn syklet byen og marka rundt og sett hvor flott tilrettelagt det er mange steder, inkludert nede ved Nidelven.
Når storsamfunnet legger til rette, viser det at byens politikere har tatt sin oppgave alvorlig og da er det ingen unnskyldning lenger for byens borgere, annet enn å ta sykkelen fatt, både til jobb og i fritiden. Ikke bare kan Trondheim bli Norges sykkelby nr 1. innen 2018, men dere kan sannsynligvis bli storbyen i Norge med sunnest befolkning!
Trykt i Adresseavisen 1/8
