Havis og havis

Havis så langt øyet kan rekke,
vil Askeladdens mage sprekke?
Funn på funn av gylden olje,
... glemt er torsk og deilig kolje!

Navnet gir så gode vibrasjoner,
Nansen, Norge og polare tradisjoner.
Havis hever baugen stolt og stadig,
rolig selv når ekstremvær raser radig!

Når av polaris vann vi skaper,
da evig eies kun det neste generasjon taper.
Frem fra Havis strømmer nemlig penger,
mer enn jeg og du og vi to trenger?

Komedien blir komplett ,
mens Statoil hever fylte glass med stett.
Havis er det navn som vinner,
selv om fenomenet da nødvendigvis forsvinner!

Har våre beste hjerner gått i dvale?
Ser de ikke denne orwelianske nytale?
Vi feirer at barnebarns klode skal koke.
Pytt sann, det får vel være deres floke!

Ved havisen bygget den enkle nordmannen sin heim,
nå legger han i stedet rundt halsen til sin bror i sør ei reim,
ved at han rundt fulle oljetønner sanseløst vil danse,
mens togradersmålet drives fra skanse til skanse.

Nei, la nå nordmannen slippe dyre varer og Mor Theresa-aktig preik.
Livet er så kort; bort med den som er politisk veik.
La oss være full av hybris og korte tanker;
vi gliser bredt på vei til våre sprekkeferdige banker.

Havis så langt øyet kan rekke,
når vil nordmannsmagen sprekke?
Gi oss mye, mer og mest.
Glem moralisering – ikke ødelegg en så god fest.

Publisert i Dagsavisen, 27.01.2012