Den stadige antisemitismen

Holocaust-senteret har nettopp kartlagt nordmenns holdninger til jøder, med nedslående resultat. Rapporten viser også et sammenfall mellom antisemitiske holdninger og generelt negative holdninger til det multikulturelle,
For to år siden kartal Oslo kommune rasisme i byen, og rapporten viste at jødiske skolebarn var mest utsatt. Det er ikkje lenge siden vi hadde liknende oppslag frå Malmø, hvor jøder der føler seg tvunget til å flytte fordi de er utsatt for det de der omtaler som trakassering.

Etter Utøya-masakren og den blomstrende rasisme-debatten som foregår på nettet, er det uhyggelig at jødeforfølgelsene ikke er så langt unna i historisk tid. Ifølge nye bøker utgitt de siste årene, spekuleres det i at hadde de allierte tapt 2. verdenskrig, ville det også ha funnet sted utryddelse av jødiske befolkninger i enkelte arabiske land. Mot et slikt bakteppe er det neppe rart at enkelte jødiske ledere ser spøkelser på høylys dag.
En av disse bøkene er Der Mufti von Jerusalem und die Nationalsozialisten (Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 2007), av Klaus Gensicke. Den forteller historien om stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, (1895 – 1974). (Stormufti-embetet ble opprettet under osmanerne, og var en religiøs stilling tilknyttet muslimske helligdommer i Jerusalem). Haj Amin al-Husseini var som mange en sterk motstander av jødisk immigrasjon til Palestina og var en av lederne for opptøyene mot de britiske mandatmyndighetene i 1920, 1929 og 1936 – 39. Dette førte også med seg massakrer av jøder.

Tyskland som aktør i Midt-Østen

Tyskerne hadde i det stille gitt finansiell og materiell støtte til det mufti-ledede arabiske opprøret i Palestina i 1936. Haj Amin al-Husseini ble etter hvert utvist fra Palestina av britene og søkte tilflukt i Irak.
Gensickes bok er basert på primærkilder fra tyske arkiver og viser at forholdet mellom Haj Amin al-Husseini og nazistene ikke var ensidig basert på rene tyske interesser. Muftien var raskt ute med å sende gratulasjonstelegram til Hitler etter maktovertagelsen i 1933. I et brev til Hitler uttrykte muftien håp om at "tusenvis av muslimer verden rundt" ville samarbeide med Tyskland i kampen mot "fiendene": "jøder, bolsjeviker og angelsakserne."

Møtet med Hitler

Muftien oppholdt seg som privilegert gjest hos nazistene i Berlin fra 1941 til 1945, og utviklet et nært forhold til Heinrich Himmler, som han ofte traff til te. Under et av møtene skal Himmler ha fortalt muftien at de så langt hadde utryddet nærmere tre millioner jøder. I 1942 skal en annen nazi-topp, Adolf Eichmann, ha presentert al-Husaini for "løsningen på det europeiske jødespørsmålet". Eichmann hadde samlet statistikk og grafikk over den jødiske befolkningen i de ulike europeiske land og muftien var «svært imponert”, og ønsket seg noen av Eichmanns assistenter sendt til Jerusalem etter at Tyskland hadde vunnet krigen. Der skulle de tjene som hans personlige rådgivere når stormuftien skulle ”løse det jødiske spørsmålet i Midtøsten." Det forelå også planer om at en særskilt SS-kommando skulle likvidere jødene i Kairo etter tysk erobring, men flere forhold forhindret dette, blant annet Erwin Rommels tap ved El Alamein og tyske tap på Østfronten.

Manglende oppgjør

Muftien innehar likevel bare en birolle i historien, og forsøkte strategisk å komme seg ut av kolonimaktenes klamme favntak. Andre kilder viser også muslimsk innsats på alliert side under krigen, Det finnes dessuten flere eksempler fra arabiske land med muslimer som beskyttet jøder mot forfølgelse i samme periode. Virkeligheten er alltid mangesidig.

Men historien om stormuftien Haj Amin el-Husseini og hans menn kan være interessant å kjenne til, utover det rent skrekkelige, når vi ser hvordan underliggende antisemittisme har vært brukt og brukes av ulike politiske og sosiale interesser i Midtøsten. At enkelte emigranter tar slike holdninger med seg er derfor ikke overraskende. Det er selvsagt en bremse for disse landene selv også, som da Egypts kulturminister var kandidat til stillingen som generaldirektør i UNESCO i 2009. Han ble ikke valgt, blant annet pga av hans tidligere uttalelser om at han egenhendig skulle sørge for å brenne bøker fra Israel som måtte finnes i egyptiske bibliotek.

Relevansen for Norge

Når det rapporteres at enkelte muslimske ungdommer, oppildnet av stemningen rundt den store Gaza-demonstrasjonen i Oslo i 2009, ropte at de skulle ta jødene, gir dette kanskje mange jøder assosiasjoner til gamle arabiske rop om å slakte jødene. Det er derfor også forståelig at mange jøder grøsser når Sara Azmeh Rasmussen i et radiointervju i 2010 fortalte at hun hadde kommet over antisemittisk saudiarabisk sponset litteratur i en muslimsk bokhandel i Oslo.

Manfred Gerstenfelds bok, Antisemittismen i Norge – bak den humanitære masken, fra 2010, er derimot mindre egnet til å skape større innsikt, ettersom den kan tolkes som om kritikk av staten Israels politikk automatisk er antisemittisme. Det er fullt ut legitimt å kritisere israelske overgrep på Gaza, i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Også for nordmenn, inkludert innvandrere fra Midt-Østen. Mange av oss vil ha en palestinsk stat – nå, og vi rister på hodet av israelske politikere som statsminister Netanyahu. Og enda mer av utenriksminister Lieberman, som selv kommer med uttalelser som lett kan tolkes som rasistiske.

Men i Oslo kommunes undersøkelse oppga 33 prosent av jødiske barn at de rammes av rasisme ofte, mens bare 5,3 prosent av muslimske barn opplever det samme. Mer enn 50 prosent av elevene har opplevd at jøde har blitt brukt for å beskrive noe negativt. Det må tas på alvor.

I 2010 var det 150-års fødsels-jubileum for sionismens far, Theodor Herzl. Sett i lys av Europas antisemittiske historie er det er lett å forstå hvorfor han feires, både av staten Israel og av mange jøder verden over. Norge og nordmenn generelt har en lite stolt historie når det gjelder forholdet til jøder; med jødeparagrafen fra 1814 og deportasjonen av jødene høsten 1942 som skampletter. Hvis derfor en del av de i underkant av to tusen jødene som i dag bor i Norge føler seg truet av holdningene til både nye og gamle landsmenn, må alle nordmenn ta dette innover seg. Et sted å begynne kunne være å gjøre deler av boka Jødehat (Berg Eriksen, Harket og Lorenz 2005) til obligatorisk lesning i skolen. Den kan være et bidrag for å demme opp for rasisme generelt.
Holocaust-senterets nyeste rapport er viktig lesning om et mangehodet troll.