Bonuspoeng på toget

Konkurransetilsynet åpner nå for bonuspoeng på visse innenriksflyvninger. Dette kommer knapt noen uker etter at vi har debattert den siste utredningen om høyhastighetstog i Norge. Trenger vi bonuspoeng som ekstra insentiv, for å velge Norwegian elller SAS? Det vi virkelig trenger her til lands, er bonuspoeng for å reise med tog, som en kompensasjon for lange, tidkrevende reiser. Og som en bonus for de av oss som var sterke i troen. En tålmodighetsbonus.

Slik kan vi kan bygge opp en viss konto til en fjern fremtid når vi får raskere tog og flere spor. I mellomtiden bør vi også legge ned tax-free tilbudet som ekstra-bonus for å reise med fly. Men det er en annen skål, bokstavelig talt.
Som borgere har vi siden barndommen slitt med det vi oppfatter som et sidrumpet system; NSB, og deres enda mer døle fetter, Jernbaneverket. Stortingets årlig klatting med noen ekstra millioner på statsbudsjettet har ikke ført til nevneverdig fremgang heller; vi har snarere blitt bevisstgjort etterslep på vedlikeholdssiden.
Men det var før; nå er det et momentum rundt modernisering av jernbanen. Flytoget viste i sin tid vei. Mer dynamikk, mindre byråkrati, mer nytenkning.

Interesseorganisasjonen Norsk Bane, der norske kommuner eier 70 prosent, har siden gjort et godt arbeid med sine utredninger. Det har skapt en form for konkurranse om gode utredninger. Og nå i 2012 har Jernbaneverket endelig kommet på banen med sin utredning.

Konklusjonene er klare:
• Det er fullt mulig å bygge høyhastighetsbaner i Norge.
• Det er et stort endepunkt – og underveismarked gitt en reisetid på ca 3 timer mellom endepunktene.
• Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene.
• Høyhastighetsbaner fører til redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2 utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene.

Nordmenn er på flytoppen i Europa. Bygging av lyntog vil derfor gi stor klimagevinst i et langt perspektiv. Det vil også styrke bygdene og næringslivet. Veldig få samferdselsprosjekter i Norge er samfunnsøkonomisk lønnsomt i starten; det være seg motorveier, rullebaner eller tunneler. Men vi bygger det likevel, fordi vi trenger det.

Men det vi nå endelig har tatt innover oss er at neste generasjons jernbane ikke lar seg realisere uten nye finansieringsmetoder. Det vil si utenfor statsbudsjettet. Både bompenger og klimaavgifter på flytrafikken kan være mulige bidrag, i tillegg til lån og ordinære statlige bevilgninger. Vi trenger en form for prosjektfinansiering som gjør at midlene stilles til disposisjon for utbygger uten å være avhengig av hvert enkelt års statsbudsjett.

Grønne økonomiske løsninger er morgendagens melodi. Veien til lavutslippssamfunnet krever klare prioriteringer. Men planleggingen må starte i dag. Derfor er gjeninnføring av bonuspoeng på innenlandsflyvninger gårsdagens politikk. Det er bare en detalj. Men som det heter i et engelsk ordtak: ”The Devil is in the detail”.

Publisert i Klassekampen, 15.02