Fremtiden er intellektuell

Utvidet bevissthet. Fremtiden tilhører den utvidede bevissthet. Den offentlige diskurs vil i stigende grad dreie seg om konkurrerende fremtidsscenarier. Globale og rettferdige ordninger for alle vil være på dagsorden. Med dette vil behovet for å forstå «den andre» og tolke kulturforskjeller også øke. De intellektuelle vil ha en viktig oppgave i en slik formidling.

Aftenpostens søkelys på norske intellektuelle er derfor forfriskende. Det er en nødvendig eksersis, ikke minst sett i lys av nye sosiale media, nye lesevaner og internettets demokratiserende rolle i meningsdanningen. Den intellektuelles grunnoppgave, forsøket på å bryte ned stereotypier og reduksjonistiske kategorier som begrenser menneskelig tenkning og kommunikasjon, er like utfordrende som før.

Nye sjeler
Den intellektuelle er lite villig til å akseptere klisjeer, men er som Miljøagentene, opptatt av sin «rett til å si fra». Dette gjelder ikke minst i enhver politisk og nasjonal frigjøringsprosess. Hva gjør vi når undertrykkerne er kastet på dør? Tagore i India og José Marti i Cuba var opptatt av en slikt perspektiv. Frantz Fanon, en kraftfull intellektuell under Algerikrigen (19 54 – 1962) brukte begrepet om at den innfødte intellektuelle «vil finne opp nye sjeler». Desmond Tutu er et eksempel på dette; en av de store afrikanske intellektuelle.

Overgrep
Også blant de undertrykte vil det oppstå vinnere og tapere, og den intellektuelles oppgave er å ikke glemme dette. For de av oss opptatt av solidaritetsarbeid er dette et viktig påbud; kommer vår egen kritikk mot overgrepene begått av sandinister, mugabister, palestinere og andre for sent?

Trusselen for den intellektuelle i dag er profesjonalisering. Det fører til spesialisering, autoritetsangst og teknisk formalisme. Vi mister evnen til fri assosiering. Det fører til åndelig latskap. Derfor er det å være en amatør så viktig; en som kan ta opp et hvilket som helst spørsmål, uavhengig av tekniske og profesjonelle vanskelighetsgrader. Det var derfor Harald Eias provoserende hjernespinn virket befriende på mange; det som ble ansett som bare profesjonelt og tekniske «greier» ble plutselig mye mer livlig, morsomt, radikalt; det ble personlig og originalt. Det førte til debatt og ønske om mer kunnskap.

Politisk ukorrekt
Derfor: Du skal ikke være redd for å være politisk ukorrekt. Du skal ikke spørre om godkjenning fra sjefen. Du skal drives av ønsket om å gjøre verden til et mer rettferdig sted; basert på konsistent kunnskap.

Da forblir du tro mot det intellektuelle og fremtiden tilhører deg og en bedre verden.

På trykk i Aftenposten 04.08.10