Bronkiene hveser
luft presses inn og ut
jeg kikker mot våren
utenfor
gulgrønn veske
stryker meg hånlig
nedover kinnene
men i et
ubevoktet øyeblikk
løfter jeg hånden
til det avgjørende støt mot
tastaturet
jeg er påmeldt
rir mot paradis
det de kaller renserittet
kjenner umiddelbart
trykket fra lungene avtar
eller øker
hva har jeg egentlig utsatt
meg for
får ikke puste
jeg piper
etter luft
men dekket er flatt
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar